Polyxenus

‍Beskrivelse

Børstetusenbein eller penseltusenbein er vårt aller minste tusenbein på bare 2-4 mm og 11-13 kroppsringer. Den kan ligne på en bustete larve, men har 13-17 beinpar og to lange «pensler» på bakerste kroppsledd. Børstetusenbeinet har en ganske bløt kropp selvom den er et leddyr og har ytre skjelett. Dette er en art som gjerne opptrer i grupper.

Tusenbein tilhører ordenen Diplopoda som betyr at de har to beinpar per kroppsledd (Diplo= 2, poda=bein).

Tusenbein er mangefotinger slik som skolopendere, de har et ytreskjelett slik som andre leddyr, men mangefotingene mangler vokslaget som beskytter dem mot uttørking.

‍

Spise og bli spist

Tusenbein har kraftige munndeler og kan gomle hardt, dødt plantemateriale  -litt som en kvern. Børstetusenbeinet fiender er hovedsakelig andre leddyr som maur og edderkopper.

‍

Levested og adferd

Børstetusenbeinet finnes på fuktige steder der sollyset ikke kommer til som under grov bark mose, lav og steiner. Denne arten kan trives i relativt sure habitat (lav pH) Det er til og med funnet små ansamlinger børstetusenbein i maurtuer og fuglereir. De forsvarer seg gjennom å snu bakparten med de lange hårete «penslene» mot angriper. Hårene er utstyrt med små kroker og løsner lett og setter seg fast i rovdyrets antenner, bein og munndeler.

Et tusenbein starter livet sitt som egg, og kryper ut av dette som små, lyse kopier av sine foreldre. De vokser gjennom å skifte ut det ytre skjelettet.

‍

Utbredelse

Det er bare funnet en art børstetusenbein i Norge men den er utbredt nord til og med Nordland fylke. På vestlandet finner man dyr av både hann- og hunnkjønn. Slekten Polyxenus inneholder minst 35 arter på verdensbasis.

‍

Status Rødlister/Fremmedartslisten

Børstetusenbein er vurdert som livskraftig.

Tusenbein flytter seg langsomt og beveger seg over korte distanser, når leveområder forandres får de vanskeligheter. Moderne hogstmetoder med store endringer på store områder og fjerning av dødt trevirke er et slikt eksempel.

Eksotiske tusenbein kan komme til Norge gjennom potteplante- og frukt import, nye arter som tåler overvintring vil kunne fortrenge de naturlige artene på sikt.

‍

Betydning for andre arter

Tusenbein er viktige nedbrytere i naturen. De bryter ned dødt plantemateriale til mindre deler som gjør det lettere for meitemark, mindre dyr, sopp og bakterier å nyttiggjøre seg næringsstoffene. Nedbryting er helt nødvendig for at næringstoffene skal komme tilbake til kretsløpet.

‍

Evolusjonshistorie

Tusenbein er blant de aller første dyrene vi vet om som levde på land. Det er funnet fossil av et tusenbeinlignende dyr som er over 450 millioner år gammelt. En annen planteetende slektning fra karbontiden, Artrohpelura, ble nesten 3 meter lang.

‍

Spesielt med denne arte

Børstetusenbein på Østlandet forekommer som som bare hunner som formerer seg ukjønnet ( parthenogenese , eks bladlus). På vestlandet finner man dyr av både hann- og hunnkjønn.